Sikkerhetsrådgivning

Har du en plan? Kanskje viktigere - trenger du en?

‍Trenger du en plan for dårlige tider, for kriser eller dersom uønskede hendelser oppstår? Gir en plan noen effekt eller er det bortkastet energi?

Cirka 1,5 år etter starten av pandemien er det selvfølgelig lett å være etterpåklok; Tenk om vi visste hva vi gikk til? Hvorfor har vi ikke tenkt på dette før? Jeg trodde vi hadde dette på plass? Dette trodde jeg var noen andre sitt ansvar? I realiteten er det svært mye man ikke kan planlegge for – for hvem vet hva fremtiden bringer og det er vel ikke slik at historien kun gjentar seg selv?

Nylig presenterte Næringslivets Sikkerhetsråd beredskapsundersøkelsen 2021. Den beskrev blant annet i hvor stor grad bedrifter manglet planer for flere typer uønskede hendelser. Beredskapsplaner mot pandemi var minst vanlig av de fire typene planer det ble spurt om. Under 10% av små- og mellomstore bedrifter kunne vise til slike planer – du er således ikke alene! Samtidig kom det frem at nær 8 av 10 bedrifter som hadde kriseplaner for pandemi opplevde at planene var relevante for å håndtere Covid19. Det kan tolkes til at det å ha en plan faktisk har vært verdt innsatsen – og er et langt bedre alternativ enn ingen plan!

Plan

Vi må alle starte et sted, og noen få forberedelser er ofte langt bedre enn ingen. Til tross for at pandemi stod høyt på agendaen for myndighetene, var det tydeligvis ikke like naturlig at det gjorde det for bedriftene. Forklaringen kan ligge i spørsmål rundt hvordan planlegge for noe man ikke helt vet hva var, eller kjenner omfanget av? Det kan være utfordrende å gå inn i det ukjente.

Det å utarbeide en beredskapsplan kan virke både litt avskrekkende og overveldende for mange. Derfor der det viktig å huske på at veien blir til mens man går og det er fullt mulig å bygge ut underveis, basert på dine erfaringer og behov. De fleste har erfart at det er nyttig å ha tenkt gjennom situasjoner og se for seg noen relevante scenarier i livet generelt, så overgangen til å tenke tilsvarende innen arbeidslivet trenger ikke være så stor.

Hva hvis?

I noen tilfeller er det også slik at de beste planene er ikke nødvendigvis engang de du har skrevet ned, men rett og slett de scenariene du har tenkt gjennom eller diskutert med kolleger.. «hva hvis..?».

Det å diskutere ansvar og roller hvis noe skulle oppstå er også noe som kan gjøre mange en erfaring rikere. Der man kanskje trodde det var tydelig hvem som har ansvaret, var det kanskje ikke tydeliggjort for alle. I en del tilfeller kan prosessene for igangsetting og håndteringen av krisen og ansvarsområdene være relativt like på tross av at man håndterer forskjellige hendelser. 

Det er disse aktivitetene og diskusjonsområdene som kan hjelpe deg så du får et bedre utgangspunkt fra start og får satt i gang håndteringen i en krise. Avhengig av type hendelse kan disse aktivtitene bidra til å holde hjulene i gang i din bedrift, eller å begrense økonomisk tap eller negativ innvirkning på omdømme. En plan kan i så måte være med på å begrense, kanskje til og med stanse, en uønsket hendelse. En enkel plan eller situasjoner du har diskutert med kolleger fremmer også en svært viktig egenskap, nemlig proaktivitet, som er et essensielt begrep i sammenheng med beredskap og kriseledelse. Det å være fremoverlent, tenke mulige utviklinger og konsekvenser, og handle deretter. 

Så hvis du er i tvil om hvor du skal begynne, kanskje kan et forslag være noe så enkelt som å ta en prat med en kollega, tenk gjennom noen scenarier, finn ut hvem du skal varsle. Husk at alt er bedre enn ingenting!

Trenger du hjelp til å komme i gang med beredskapsplanleggingen har vi skrevet en artikkel med 9 punkter som beskriver hvordan din virksomhet kan starte beredskapsarbeidet >>