.png)
Ifølge Arctander krever ethvert eiendomsprosjekt nå mer enn noen gang en grundig forståelse for betydningen av den første etasjen: – I takt med økende tetthet i byene, blir arkitektur og innholdet i første etasje enda viktigere. Beslutningen om hva som skal være synlig for publikum, og hvordan bygningene skal forholde seg til omverdenen, blir mer avgjørende. Den første etasjen er nøkkelen her.
Mens de øvrige etasjene kan tilby en mer nøytral fasade, har første etasje potensial til å være et ekte blikkfang. Det er her du skaper en umiddelbar forbindelse med publikum, og det er her du setter standarden for byrommets karakter.
– Jeg vil si at første etasjen i et bygg er helt avgjørende for å skape et trivelig og sosialt bærekraftig byrom, sier hun.
Når skal planleggingen av den første etasjen begynne?
Ifølge Arctander, så tidlig som mulig. Å plassere bygg og byrom sammen, tenke på funksjoner og hvordan de skal integreres i første etasje – alt dette må være med i planleggingsprosessen helt fra starten.
- Vi må bli mye flinkere til å se første etasjen som en del av byrommet, og et sted for sosial bærekraft og kreativitet. Samtidig må man se på hva man har i byggeprogrammet som kan legges i første etasje og bidra til bylivet. Også selve arkitekturen i første etasje spiller en rolle, forklarer hun.
Av den grunn er det viktig å investere i første etasjen og se denne som en sentral del av ethvert byggeprosjekt.
Ikke alle første etasjer kan bestå av kafeer og servicetilbud
Arctander påpeker at Norge, som ikke er vant til like tett bybebyggelse som mange andre land, har mye å lære når det kommer til å utvikle nye bydeler.
Det finnes mange eksempler på prosjekter som får til å bruke tilbudet i førsteetasjene til noe som trekker folk til stedet, som for eksempel Solsiden i Trondheim som balanserer tilbudet av kafeer og serviceinstitusjoner.
– Men ikke alle førsteetasjer kan huse en kafe, da det ofte mangler tilstrekkelig kundegrunnlag og servicebehov, så hva gjør du med førsteetasjen når du ikke har nok kunder og et mettet servicetilbud? Svaret krever kreativitet og innovasjon, sier Arctander.
Selv om første etasje ofte kan være en økonomisk utfordring i etableringsfasen, må målet være at den skal bli en inntektskilde over tid. Samarbeid mellom næringsliv og kommune er en viktig del av arbeidet for å sikre at det er gode forutsetninger for å ha det riktige innholdet i første etasje.
– Det vi ser er at boliger ofte er det mange utbyggere tyr til når kafeer og serviceinstitusjoner ikke er aktuelt. Selv om det kan være fristende å plassere boliger i første etasje, kan det føre til mangel på privatliv på grunn av store vinduer og offentlig innsyn, sier Arctander.
Samtidig finnes det mer vellykkede eksempler, hvor utformingen skaper riktig overgang mellom den private boligen og det offentlige gata.
- Her gjelder det å vite hvor det er mest egnet for publikumsrettede funksjoner og hvor det egner seg for boliger. Vi kommer ikke utenom boliger i første etasjer mange steder, så her er kompetanse på utforming viktig, legger hun til.
Men hva konkret kreves for å lykkes med første etasje?
Arctander deler flere suksesskriterier. Dette inkluderer både å plassere de mest offentlige funksjonene på riktig sted, bruke variasjon i fasaden, materialvalg, planter og sitteplasser, og ha være nøye på utformingen.
– De fasilitetene som skal være mest offentlig tilgjengelig, som eksempelvis kaféer eller andre samlingssteder, eller det som kan være mer synlig og fungerer på et mer offentlig sted, bør plasseres i første etasjen, mener hun.
I tillegg fremhever Arctander at det finnes flere eksempler på nye måter å bruke første etasje: – Vi ser eksempelvis at flere utbyggere nå velger å plassere treningssentre og fellesrom for borettslag i første etasje.
Sykkelverksted eller inngang til sykkelparkering blir også stadig mer vanlig. Samtidig etableres flere gjenbruksverksteder i tilknytning til frivillighetssenter i første etasjen.
- Kommuner har blitt mye flinkere på å legge biblioteker og utlånssentraler på gateplan ut mot byrommene. I idrettsanlegg tenkes det mer på overgangen mellom ute og inne. Dette gir byrommene nye dimensjoner og fremmer inkludering, avslutter hun.
