Er vi for naive? Kan IT-Norge stå på egne ben?

Det var utgangspunktet da Advansia inviterte til debatt under Arendalsuka mandag 11. august. Temaet “Er vi for naive? Kan IT-Norge stå på egne ben, eller er vi avhengige av utlandet?” avdekket at avhengigheten av utenlandske teknologileverandører er større enn mange tror, og at Norge mangler både oversikt og en tydelig plan for å håndtere situasjonen.

Manglende oversikt og kontroll

Professor Olav Lysne fra Simula Metropolitan satte tonen for debatten ved å peke på at Norge ikke har et klart bilde av avhengigheten. Simula-rapporten han leder viser at kritisk infrastruktur i økende grad drives av tjenester vi ikke selv kontrollerer.

– Vi har ikke en ordentlig oversikt over den avhengigheten vi faktisk har. Vi har heller ikke gjort en god vurdering av hva som er kritisk, og hva som ikke er det, sa Lysne.

Leverandørperspektivet

Fra leverandørsiden beskrev Kristine Beitland i Microsoft hvordan selskapet arbeider for å sikre drift gjennom kriser. For Microsoft handler mye om å bygge tillit til leveransene, også når politiske vinder snur. Hun beskrev hvordan selskapet arbeider med å sikre drift gjennom kriser.

– Vi bygger datasentre i Europa som er underlagt europeisk lovgivning, og vi jobber med løsninger som gjør at vi kan levere tjenester selv om det skulle oppstå store hendelser.

Avhengighet av amerikansk teknologi

På kundesiden fremhevet Trygve Håkedal, konserndirektør for digital i Storebrand, at mesteparten av teknologien bak europeiske datasentre er amerikansk.

– Over 90 prosent av teknologien som driver europeiske datasentre, er amerikansk. Det tar lang tid og enorme ressurser å bygge dette selv. Å lage fullverdige alternativer vil koste billioner av euro og ta tiår.

Likevel mener han at Norge må investere i portabilitet som innebærer evnen til å flytte tjenester raskt dersom situasjonen krever det.

Kompleksiteten i å bytte

Torgeir Andrew Waterhouse advarte imidlertid mot å undervurdere hvor krevende det er å skifte leverandør.

– Selv om det fantes ett-til-ett-alternativer i Europa, ville selve jobben med å flytte være enorm. Vi må starte med å identifisere hva som faktisk er kritisk, og bygge mer kontroll gradvis.

For Svenn-Richard Andersen fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet er avhengighet i seg selv en risiko, uavhengig av kvaliteten på tjenesten.

– Vi må vite hva som skjer hvis en kritisk tjeneste faller bort. Det holder ikke at den fungerer bra i dag.

Lillian Olsen fra Halogen løftet samtidig frem utfordringene små og mellomstore bedrifter står i.

– Hva med alle SMB-ene som ikke har penger til å drive forebyggende sikkerhet? Hvem skal ressurssette det? Vi må se på fellesløsninger som kan gi små og mellomstore bedrifter et minimumsnivå av sikkerhet.

Fremtidens avhengighetsfeller

Blikket ble også rettet mot fremvoksende teknologier som kunstig intelligens. Flere pekte på at Norge og Europa risikerer å havne i samme avhengighetsfelle som med skytjenester.

– Hvis vi ikke begynner å bygge kapasitet nå, vil vi også på KI bli helt avhengige av de store aktørene, advarte Lysne.

Fem år frem i tid

Mot slutten av debatten fikk panelet spørsmålet: Hva diskuterer vi om fem år?

Svarene varierte fra pessimistiske til håpefulle. Noen fryktet at vi fortsatt vil diskutere «dårlig passordhygiene, manglende tofaktor og manglende rutiner for å patche systemer». Andre mente kvantesikkerhet i skyen vil være et sentralt tema.

Flere håpet på en tydeligere ansvarsdeling, felles situasjonsforståelse og en overgang fra utredninger til konkrete handlingsplaner.

Lysne avsluttet med:

– Jeg håper vi da er i en posisjon hvor vi kan snakke om at det finnes noe europeisk å portere til. Det hadde vært strålende. Nå diskuterer vi dette fordi vi har bygget oss opp over mange år en betydelig avhengighet.