.png)
De nye EU direktivene vil omfatte alt fra energiselskaper og transportaktører til kommuner, offentlige etater og tjenesteleverandører. Kravene inkluderer risiko- og sårbarhetsanalyser, oppdaterte beredskapsplaner, varslingsrutiner ved hendelser og gjennomføring av konkrete sikkerhetstiltak.
Brudd kan medføre bøter og tilsyn. Selv om EU allerede har vedtatt direktivene, kan det ta flere år før de blir norsk lov. Dette er en forsinkelse som kan friste bedrifter til å vente, noe panelet advarte sterkt mot.
Carl Axel Hagen, CEO i Teleplan Consulting, påpekte at en slik utsettelse vil være en tapt mulighet.
– Vi må komme i gang raskt. Hvis vi venter til 2026, mister vi verdifull tid til å bygge nødvendig motstandskraft.
Han viste til erfaringene med innføringen av «grunnleggende nasjonale funksjoner», der enkelte private selskaper først tok grep når de ble pålagt det.
En mer usikker verden
Debatten tok utgangspunkt i en virkelighet preget av krig i Europa, geopolitisk uro, klimaendringer og økende digital sårbarhet.
– Kritisk infrastruktur, som tidligere var relativt isolert, er nå i langt større grad mer sammenkoblet og knyttet til internett. Det åpner helt nye angrepsflater vi ikke har sett før, sa Eli Garmann, seksjonsleder for cybersecurity i Advansia.
Hun pekte på at denne utviklingen gjør det nødvendig å tenke nytt om sikkerhet og beredskap, også i bransjer som tidligere ikke har sett seg selv som mål.
Børre Rikardsen, senior sikkerhetsrådgiver i Advansia, minnet om alvoret i situasjonen.
– I totalberedskapskommisjonens rapport var overskriften ‘Nå er det alvor’. Det er to år siden. Siden da har verden blitt enda mer ustabil, med krig i Europa, uro i Midtøsten og sammensatte trusler som ikke lenger er teoretiske. Vi må forstå at dette er realitet, ikke hypotetiske scenarioer.
Han understreket at sikkerhet ikke kan reduseres til et forvaltningsprosjekt, men må være en integrert del av virksomhetsstyringen.
Veiledning i front
Et sentralt tema var hvordan EU direktivene bør innføres i Norge. Regelverket er komplekst, og mange virksomheter navigerer allerede i en jungel av lover og forskrifter. Flere i panelet fremhevet røykeloven som et godt eksempel på kombinasjonen av veiledning og sanksjoner.
– Hvis vi innfører direktivene med veiledning i front og sanksjoner i bakhånd, får vi større aksept og bedre etterlevelse, mente Odin Johannessen fra Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR).
Han påpekte også at Norge lever av eksport og må følge internasjonale rammeverk for å være konkurransedyktig.
Sikkerhet som konkurransefortrinn
Panelet var også samstemte om at sikkerhet ikke bare handler om å tilfredsstille lovkrav. For mange kan det være et strategisk konkurransefortrinn.
– Robuste virksomheter rekrutterer lettere, beholder ansatte lenger og er mer attraktive leverandører, sa Lillian Olsen fra Halogen.
Samarbeid og koordinering
Dagens sektorinndelte beredskapssystem ble pekt på som fragmentert. Tettere samarbeid på tvers av sektorer og et felles situasjonsbilde ble trukket frem som nøkkelen til bedre beredskap.
– Vi er få i dette landet, og det er vår styrke. Myndigheter og næringsliv må bruke størrelsen vår til å samarbeide tettere, oppfordret Johannessen.
Panelet var enige om at ventetid er tapt tid. Norske virksomheter bør allerede nå starte med risikoanalyser, oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre sikkerhetstiltak, uavhengig av når loven trer i kraft.
– Vi vet ikke hva som treffer oss neste gang, men vi vet at truslene kommer. Robusthet kan ikke bygges i siste liten. Vi har et godt grunnlag i Norge, men vi må begynne å bruke det. Jo før vi kommer i gang, jo bedre rustet står vi, sa Elisabeth Longva fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
.png)
